Skip to main content

07.03.2012 | av Ingebjorg Byberg  

bilde
Hilsen fra Ingebjørg Byberg, i Sør Afrika

Nå er huset til bestemor ferdig

Vi har hatt det travelt og jobbet mye for å bli ferdig med huset vi har bygget til «bestemor» som mistet huset i stormen. Gleden var derfor stor når vi 26. februar kunne innvie det nye huset.

bilde

Taket kom på i slutten av januar, og da begynte de fleste av guttene som har hjulpet til på skolen igjen. De fleste skulle begynne på universitet, mens en går yrkesskolen. Det er jo veldig bra, men vi savner de i menigheten. Vi måtte leie inn hjelp til og pusse murene innvendig og utvendig, og til å legge gulvet. Sithe, jeg og ei til gjorde resten. Vi satte inn glass i vinduene, dører, maling og en del andre ting som tok mye tid. Gardiner sydde jeg en natt.

bilde

Vi hadde innvielse av huset den 26. februar. Da kunne jeg på vegne av dere alle, og menigheten her på Matimatolo, overrekke huset og nøkkelen til bestemor. Vi hadde en høytidelig stund der hun selv klippet over silkebåndet og deretter innviet vi huset med bønn. Så samlet vi oss inne, alle som fikk plass, barn og unge på gressmatter idet som er soverommet og de voksne i stua. En del foretrakk også skyggen av trærne utafor, og de hadde det nok mer svalt og luftig enn oss. Temperaturen var høy, både timelig og åndelig. Det var mye sang, jubel og gledes tårer, både fra Bestemor sjøl, og fra alle de som gledet seg med henne.

bilde

Alle, både fra menigheten, familien hennes, naboer, og ikke minst fra hennes selv, ba meg overbringe dere alle den hjerteligste takk for alt dere har gitt. Takk også for all forbønn og kjærlighet dere har vist ved å gi til dette huset. Jeg vil også takke dere så mye. Skulle ønske dere hadde fått sett gleden, og takknemligheten som lyste ut av dem alle, og jeg ber om at Gud skal velsigne dere rikelig tilbake for alt dere har gjort.

Hilser med 1. kor.9.12-15. Dere gav jo ikke bare på en slik måte jeg håpet, men så mye mer, så jeg fikk møblert huset på en fin og enkel måte. Også alle de som har jobba mye, og som var forberedt på å gjøre dette gratis, fikk en liten overraskelse på slutten. Spesielt alle de guttene som skulle inn på videre skolegang var veldig takknemlig for dette. Så igjen, HJERTELIG TUSEN TAKK TIL DERE ALLE FOR DET DERE HAR GITT!

bilde

Litt om oss

Det har vært fryktelig varmt her nede nå, så da øker faren for slanger også. Jeg så mye slanger de første årene her nede. Var vel mer OBS den gang. Nå har jeg ikke sett slanger på årevis, men i ettermiddag da Noomi tok seg en luftetur hørte jeg at ho hylte og ropte på meg; «Mamma, det er en slange ved kjøkkentrappa!». Den var ikke så stor, en 1/2 meter tror jeg, hvor giftig den var vet jeg heller ikke, men hadde jo ikke noe lyst til å finne ut det heller. Vi fikk avlivet den med en gang.

Det som undra meg mest var at ho oppdaga den, den lå slik til mellom sprekkene i steinene at jeg kunne ha tråkket på den for jeg så den. Da jeg spurte ho hvordan ho oppdaga den, sa ho; «Gud snakket til meg og ba meg se dit, 3 ganger til og med». Ho satt på sykkelen og skulle til å sykle, men sykkelen ville ikke gå, før ho hadde sett slangen. Ho gikk rundt her i kveld og sa flere ganger til meg, «Mamma, i dag har jeg hørt Guds stemme og Gud tale til meg». Så vi takker Gud også for hans bevarende makt over våre liv. Så ønsker vi dere alle Guds rike velsignelse. Takk for at dere står med oss i tjenesten her nede.

Bilde: Ingebjørg takkes for innsatsen

Hjertelig hilsen fra oss, Noomi og Ingebjørg.