02.11.2013 | av Steinar Slotten  

bilde
Grete Rikardsen

Jesus ble redningen for meg!

Grete har opplevd mer enn de fleste. Hun fikk aldri lov til å vokse opp sammen med mamma og pappa. Ettersom ingen kunne ta vare på henne ble hun satt på barnehjem og der var hun de første 15 årene av sitt liv. Mangel på kjærlighet førte til at hun allerede som 10-11 åring begynte å ruse seg. Det skulle gå 27 år før troen på Jesus gav henne nytt håp.

Håp var noe Grete ikke hadde. Den tøffe starten i livet hadde fylt henne med sinne, hat og frustrasjon. Jeg sitter ovenfor henne og med engang hun skal begynne å fortelle sin historie ser jeg hvordan ansiktet er formet etter mange års smerte og fortvilelse. «Hele barndommen min var et eneste rop etter å bli sett, ja, elsket. Men det var ingen som tok seg tid til å se og høre. De som skulle ta vare på meg brydde seg ikke om meg. Jeg ble tidlig veldig rampete for jeg merket at da fikk jeg mye oppmerksomhet. Men smerten jeg kjente inni meg ble bare verre og verre» forteller hun. «Jeg lurte meg ut og var mye sammen med ungdommer som ruset seg. Jeg var ikke så gammel da to eldre menn forgrep seg på meg. Det er slik et liv i rus er, full av fornedrelse. Jeg prøvde å få skikk på livet mitt, men rusen hadde taket på meg i 27 år».

bilde

Jeg er så takknemlig for ES-teamet

I dag er Grete en del av ES-teamet, som er stasjonert på Sandvik Folkehøyskole ved Mosjøen. Jesus ble redningen min, sier Grete, og jeg er veldig takknemlig for at jeg komme inn på evangeliesenteret. «Men det har ikke vært lett, jeg har så mange indre sår som må leges. Slike som meg trenger veldig mye omsorg og kjærlighet. Jeg er så takknemlig for at jeg får være med på ES-teamet, vi er en liten gruppe som tar vare på hverandre» sier hun med tårer i øynene.

Fra venstre: Fredrik, Grete, Erik (leder), Trond, Ena og Nicolai

Jeg blir litt nysgjerrig og spør; hva er det beste med ES-teamet? Først og fremst omsorgen. Vi er en liten gruppe som står hverandre veldig nær og da forsvinner institusjonspreget. Med min bakgrunn takler jeg ikke så godt store systemer og autoritetspersoner. Jeg trenger å ha mennesker tett på meg som kan disippelgjøre meg til å bli en etterfølger av Jesus. Det er det jeg opplever med ES-teamet. Det er et sted der jeg blir fostret til å tjene Jesus.

bilde

Det gjorde veldig inntrykk på meg når Evangeliesenterets pastor, David Filtvedt, kom til meg og sa til meg at han hadde sett meg. «Du har vært på barnehjem lenge nok». Han skjønte at «systemet» ikke alltid virket til det beste for meg. Han hadde sett meg og den kampen jeg hadde. Det gjorde så godt og jeg er så takknemlig for at jeg fikk lov til å komme til Sandvik, sier Grete.

Den siste uken har de vært på Fauske og lørdag vitnet hun frimodig på Fauske handelspark og sang en veldig personlig sang. Det var et vitnesbyrd som rørte ved alle de som hørte på. Vi ønsker henne alt godt og Guds rike velsignelse over livet videre. Vi vil som menighet huske på henne og de andre i våre bønner. Takk for det dere har delt med oss.