13.05.2013  

bilde

Drømte om å bli misjonær i Nord-Norge

Guds ord sier at vi alle er født for en hensikt. Jesaja sier: ”Herren kalte meg før jeg ble født fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn” (Jes. 49,1 b). Ingen er for ung til å kjenne på et kall. Selv var bare 9 år da jeg sa ja til Jesus og begynte å drømme om å tjene ham, forteller Maj Britt.

Hun forteller om sin egen livsreise, og hvordan Gud la ned et kall i hennes indre. Gud har en plan for hver enkelt av oss. Jeg begynte å tenke på meg selv som ”Mange barns mor.” Jeg skulle få mange barn. Det var min identitet. Når et barn vokser opp i en kristen heim og er med på gudstjenester og andre kristne sammenhenger, vil de tidlig møte kallet. Kallet til å følge Jesus. De vil tidlig få tanker om hvordan de vil følge Jesus, hva de kan gjøre for han. Har de gode rollemodeller, et spennende og utfordrende menighetsliv, har de store sjanser for å være åpen for Guds kall og holde fast på det.

Som barn lærte jeg å spille gitar tidlig, og min mor og jeg sang og spilte ”Mitt liv, mitt liv jeg ga for deg – hva har du gitt til meg?”. Denne sangen grep meg, og jeg ville gi hele mitt hjerte til Jesus. Jeg var bare 9 år, men jeg var allerede da grepet av Jesus. Vi var i Sarons Dal hver sommer da vi var tenåringer. Der hadde vi mange opplevelser, og så hva Gud gjorde av inngripen i menneskers liv. Mange ble frelst og helbredet. Det var spennende misjonsprosjekt, og misjonærene fortalte fra livet på feltet. Det gjorde overbevisningen om misjonskallet enda fastere. Jeg tror alle barn og unge kjente at de var kalt som misjonærer.

Møtet med Nord-Norge ble røft

Som elev på gymnaset fikk jeg ønske om å være i Nord-Norge som misjonær. Jeg visste ikke hva det innebar, men jeg visste at jeg skulle søke plass på en lærerskole i nord, og jeg søkte meg inn i Bodø. Jeg startet der i 1979. Møtet mellom søndagsskolejenta fra bibelbeltet i sør og Nord-Norge var røft. Det gikk noen år, jeg lette meg fram i mitt liv, og det var noen år der jeg ikke hadde noen fast tilhørighet til noen menighet. I 1986 begynte jeg i et husfellesskap som senere ble Fauske Kristne senter, og der møtte jeg kallet på nytt. På 80-tallet gikk det en bølge av visjon om å starte nye, kristne grunnskoler i Norge. I vår menighet ble det helt konkret for 3 lærere der: Torgunn Arntsen, Bodhild Bugge Aase og meg. Vi skulle være med på denne prosessen. Hele menigheten kjente kallet til å be og arbeide dette framover, og etter 15 år var Nordlys en realitet.

Disse årene med bevissthet rundt et kall og en visjon, var gode. Bibelversene fra 2. Tim. 3, 14-17 ble utkrystallisert som visjonen. ”Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.”

Gud har tenkt at vi skal ha glød for hans rike

Når bønnesvaret er kommet og man er midt i arbeidet, kan det hele bare føles som slit og strev. Det er ikke ofte det er halleluja-stemning, noe som det var mye av mens det bare var et bønne-emne. Det er slike tider i livet at man må stoppe opp og tenke: Er jeg der jeg skal være i livet? Ingen er for ung til å kjenne på et kall, og det er heller ingen som er for gammel. Gud har tenkt at vi skal ha glød for hans rike, og kjenne at man selv er en del av det. Gud har tenkt å legge i oss lyst til å utgjøre en forskjell, til å bety noe for at Guds rike skal utbres.

bilde

Hvis man har mistet gløden, pasjonen for Jesus og ikke riktig har noe større driv enn å være et vanlig, godt menneske som utfører sine vanlige forpliktelser, vil man før eller senere kjenne på en tomhet. Stor tomhet. Men heldigvis er det mulig å få ny glød! Paulus oppmuntrer Timoteus i en situasjon der han kanskje var uten glød og inspirasjon. ”Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! ”På nytt. Vi må mange ganger, på nytt og på nytt la Guds nådegave flamme opp på nytt. Han vil blåse liv i gamle drømmer, liv i kjærligheten til Jesus. Han er den som kan blåse liv i de glørne som en gang flammet!

Jeg for min del ble oppmuntret for en tid tilbake da jeg kikket med Argus’ øyne på mitt eget liv. Jeg tenkte på misjonær-drømmen som ikke ble noe av. Jeg hadde jo ikke flere enn 2 barn, så navnet jeg hadde brukt om meg selv, passet ikke helt. Da kom tankene til meg: Jeg VAR jo misjonær der jeg var. Og jeg var blitt mor til mange barn der. På en skole der barn og unge hver dag møtes med enkel bibel-lesning, sang og bønn – og omtanke for den enkelte. Også der kan man være ”mor” og ”misjonær”.

Gud er god. Han kaller alle. Han kaller deg. Du kan søke Han og kjenne at du får være komme tilbake i Guds kjærlighet, også om du har gått deg ”litt bort” og bommet på målet. Det er aldri for sent å vende tilbake til Han og bli blåst liv i! Du vil bli forundret over hvor mye mer meningsfylt et slikt liv er enn et liv uten en bevissthet om hva hensikt livet ditt har – sier Maj Britt til slutt.