23.08.2012  

bilde
Anna og Arnt-Johan Antonsen

Menighet har alltid vært viktig for oss

«Livet har ikke alltid vært like enkelt, men troen og menigheten har alltid vært en grunnvoll vi har fått bygge våre liv på», sier Anna og Arnt-Johan. Det var ønsket om å tjene Jesus som drog de nordover for 18 år siden.

Anna er fra Uppsala, i Sverige, og Arnt-Johan er Fredrikstad-gutt. Sammen har de to flotte gutter, Victor og Isac. Alle er aktivt med i menigheten, og det kan sies om dem slik Paulus skriver i 2Kor 8:5: … de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje. «Menighet har alltid vært viktig for oss», sier Anna, «Man blir åndelig svak uten menighet. Jeg er veldig skeptisk når noen mener de er åndelige uten noe menighetsliv og vilje til å underlegge seg et åndelig lederskap».

bilde

Vi snakker litt rundt den reisen de har vært med på i livet. Begge har hatt en sterk tilknytning til Livets ord i Uppsala, og de har begge toårig bibelskole bak seg der. Skjønt til ulikt tidspunkt. Anna er oppvokst i menigheten der og var aktivt med der når Arnt-Johan kom tilbake for å gå siste året i 1989. Våren etter ble de sammen og i 1991 giftet de seg. De sitter og mimrer litt, og så kommer de på at de traff hverandre første gang i Valnesfjord i 1987. Anna var på team i Bodø og Fauske, men Arnt-Johan kom nordover sammen med sin pastor fra Sarpsborg. Lite visste de da at de skulle bli sammen, gifte seg og komme tilbake hit flere år senere.

Det var pastor Ola Ishol, i Fauske Kristne Senter, som oppmuntret de til å bli med i menigheten. «Det var en fin tid», sier de. Skjønt ikke alt har vært like enkelt. Etter mange gode år opplevde menigheten at mange flyttet fra stedet. Sakte men sikkert ble det krevende å holde menigheten i gang. Det var ikke alle som taklet dette like godt. «Vi har klart å komme oss videre, mye takket være at vi valgte å gi oss til den lokale menigheten», sier Arnt-Johan. «Det er så viktig og ikke bli sittende fast i bitterhet og dvele med alt som ikke gikk som man forventet».

«Noen ganger tar ett kapittel i livet slutt, men da får vi lov til å begynne på et nytt. Vi er takknemlig for at vi får lov til å være med på Betania og se hva Gud gjør. Det kommet med mange nye og det er veldig oppløftende» sier de.

«Jeg har alltid hatt en slik nød for de frafalne», sier Arnt-Johan med tårer i øynene, «jeg er så glad for at det alltid er en mulighet for å kunne begynne på nytt».