28.03.2010  

bilde

Det var så godt å bli døpt!

Da pastoren skulle be for meg kom han med et spørsmål om jeg gikk og tenkte på dåpen. Da var det gjort! Jeg måtte bare si at jeg hadde lengtet etter å bli døpt lenge." Erna har, sammen med sin ektemann Harald, gått trofast på Betania i lang tid. Selv om de begge trivdes godt i menigheten gikk Erna og bar på en lengsel. Denne lengselen var det en pinsevenn som vakte for mange år siden.

Hun er oppvokst innen frikirken og møtte Jesus som sin frelser i ung alder. Men sier hun: "Det skjedde noe med meg da jeg 22 år gammel. Jeg arbeidet sammen med en pinsevenn på kjøkkenet, på sykehjemmet. Hun sa aldri noe om dåpen til meg, men likevel vakte hun en slik lengsel i meg etter å bli døpt. Jeg turde aldri å gå på møtene der hun gikk." - sier Erna stille - "Lengselen slapp aldri taket i meg. Jeg gikk i kirka med ungene, men det var ikke det samme." fortsetter hun.

"For noen år siden fikk vi kontakt med Synnøve og Valter som går her på Betania. Det har vært så godt å være med dem på møtene. Jeg har hele tiden hatt lyst til å døpe meg, men det ble liksom aldri noe av".

- Hva var det som gjorde at du endelig meldte deg?

"Det har vært mange budskap som har truffet meg" sier Erna med et lite smil. "I forkynnelsen, men også i profetisk budskap som har kommet. Jeg har følt at de har vært direkte til meg. For noen uker siden valgte jeg å gå frem i et ettermøte. Jeg ville søke etter å få mer av Jesus. Da pastoren skulle be for meg kom han med et spørsmål om jeg gikk og tenkte på dåpen. Da var det gjort! Jeg sa at jeg hadde lengtet etter å bli døpt lenge."

Da Harald fikk vite at Erna ville bli døpt bestemte han seg også for å la seg døpe. Det er et stort privilegium av få gå veien med Jesus sammen som ektefeller. Nå gleder de seg til å være med i menigheten å tjene Jesus. Vi takker Gud for dem begge, og gleder oss til se at de finner sin naturlige plass i fellesskapet.

bilde

Etterpå var det kirkekaffe, med kake...