06.12.2013 | av Steinar Slotten  

Toppbilde

La oss gå og se etter…

Det er en liten historie som handler om en av de hyrdene som var ute på Betlehemsmarken denne natten. Han var en av de få som opplevde å få englebesøk. Den gamle gjeteren sitter med barnebarnet på fanget og så begynner å fortelle: «For lenge, lenge siden, var jeg ute og passet på sauene våre sammen med de andre gjeterne.

Vi var ute på markene her på Judeafjellene, like utenfor Betlehem. Vi holdt vakt da en Herrens engel plutselig stod over oss. Stedet vi var ble helt opplyst, og jeg husker at vi ble veldig redde. En engel sa til oss: «Frykt ikke ... for i dag er det født dere en frelser i Davids by, Messias, Herren ... dere skal finne barnet i svøpt liggende i en krybbe…».

Barnebarnet snur seg og ser med store uforstående øyne opp på bestefarens ansikt og spør: «Men, bestefar - Hva gjorde du da? Var det virkelig sant det engelen sa?»

Leppene til den gamle mannen begynner å skjelve han rister på det hvite hode. «Jeg fikk aldri vite det, for jeg gikk ikke og så etter. De andre gjeterne gikk og kom glade tilbake. Jeg derimot kunne aldri være helt sikker på hva som skjedde, fordi jeg ikke gikk selv for å så etter om det var slik».

Å være forutinntatt kan ha sin pris. Også i dag lyder det samme budskapet fra himmelen; det er født deg en frelser. Helt siden Jesus ble født har mennesker ropt ut det samme budskapet som døperen Johannes gjorde: Men alle dem som tar imot Jesus, gir han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1:12).

Jeg er glad for at jeg gikk for å se etter om det var slik det ble fortalt meg. Derfor kan jeg si med Job: Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg, Job 42:5.