24.12.2011 | av Steinar Slotten  

Toppbilde
Andakt holdt Julaften 2011

Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys

Julen er lyset og gledens høytid, men den er ikke bare for de glade. Den bringer med seg en glede som er ment for alle. Den stikker mye dypere enn den gleden som pakker og godt selskap gir oss. Julen handler om at Gud trer inn i vårt mørke med sitt lys.

Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle… For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.. Jes 9:2 og 6

Johannes vitner om dette lyset i det han sier; «Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, … det forkynner vi for dere.. Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham». (1Joh 1:1-5) Vi er mange som kan vitne om det samme.

Han kommer ikke bare til de glade, han er den som kan fylle vår tomhet og vårt mørke med liv og lys. Før Gud gjestet jorden står det at den var øde og tom, det store mørke hvilte over vannene. Gud sa: «Det bli lys!» og han skilte lys og mørke (jfr 1. Mos.1). Marta var i et slikt mørke da hennes bror Lasarus var død. Da Jesus kommer til henne sier han; «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» (Joh 11:40).

Det var denne troen som åpnet for den store gleden som hyrdene fikk forkynt ute på Betlehems marken. Slik står det i juleevangeliet: Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: « Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag». Luk 2:8-14 De gikk for å se, de tok i mot budskapet fra himmelen. Den gleden som englene forkynte om ble deres. Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem. (Luk 2:20)

Teksten vår handler ikke bare om de som sitter i et mørke, nei, den taler om et folk som vandrer i mørke. En vandring som virker håpløs og uten fremtid. Det var slik disiplene opplevde det, etter at Jesus var tatt fra dem. Nå var han dø og frykt for fremtiden la hjertene i mørke. Men Jesus kom til dem, han hadde seiret over døden. Han sa til dem «frykt ikke!». Han gav dem håpet tilbake.

I et lukket rom slipper ingenting til. Selv om Jesus kan gjeste deg bak stengte dører må du selv velge å åpne opp og gå ut, fra det som ellers blir ditt lille fengsel. Da vil lyset fra Golgata gi deg fremtid og håp. Derfor stikker julens budskap dypere enn du aner. Den ønsker å slå rot i ditt hjerte og bli et livsens tre for deg. Ikke en flyktig glede, men en varig glede og fred som har makt til å bringe lys i mørke.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Jes 9:6