08.12.2010 | av Steinar Slotten  

Toppbilde

Glade jul - Silent night - Stille Nacht

Hvert år, på nær sagt alle språk, synges denne vakre julesangen. Slik har det vært i nesten 200 år. Men visste du at det trolig var en sulten mus som var årsaken til at denne julesangen i det hele tatt ble til? Det hele startet i den vakre alpelandsbyen Oberndorf i Østerrike i 1818.

Det er julaften morgen og den unge hjelpepresten Joseph Mohr er på vei til kirken. Han skal gjøre de siste forberedelsene til kveldens store midnattsmesse. Denne julegudstjenesten var en av Årets aller største begivenheter. Vel fremme i St. Nicolas kirke blir den glade og forventningsfulle Joseph Mohr møtt av organisten Franz Gruber. Han er oppskaket og ulykkelig. Det viser seg nemlig at orgelet i kirken er blitt ødelagt i løpet av natten. Belgen er lekk og orgelet er dermed ute av funksjon. Læret på belgen er gjennomhullet av bittesmå hull og synderen er en sulten mus.

Noen timer senere har han sangen klar. Den består av seks vers som alle begynner med ordene: "Stille Nacht, heilige Nacht" - stille natt, hellige natt. Nå gjenstår det å sette toner til sangen. Han oppsøker sin venn, organisten Franz Gruber, og viser han begeistret det han har skrevet. Joseph Mohr har en plan. Han vet at Gruber er i besittelse av en gitar og nå vil han at de to skal fremføre denne sangen for menigheten med gitarakkompagnement.

Mens Gruber komponerer, kontakter Mohr to søstre som er kjent for sine vakre sangstemmer. Han ber dem om Î stille til tjeneste i kveld. I likhet med Mohr, lykkes Gruber i skapelsesprosessen. Etter en intens arbeidsøkt kan han presentere notene for sin venn. Noen skolebarn blir også kontaktet, seks jenter og seks gutter. De skal sammen danne et improvisert kor.

Kirken er fullsatt

Ryktene har begynt å gå om at noe er i emning. Men forbauselsen er likevel stor da hjelpepresten og organisten kommer gående opp midtgangen sammen med to kvinner og 12 barn. Gruber har i tillegg en gitar mellom hendene. Så stemmer de i. Søstrene og tenoren Mohr synger melodistemmen, mens barytonen Gruber har sin egen understemme. Barnekoret faller inn mot slutten av hvert vers ved å gjenta siste linje.

De fleste i kirken er henførte, de synes det er en vakker julesang som fremføres. Andre, og da gjerne de litt eldre, er ikke like begeistret. De synes det er upassende med en gitar i et kirkerom.

Det ble visstnok med denne ene fremførelsen i kirken. Neste jul var orgelet i stand igjen og dermed ble "Glade jul" forlagt. Ja, sangen ble faktisk glemt helt til en orgelmontør mange år senere fant notene i kirken og tok dem med seg til Tyrol. Fra 1845 spredte denne julesangen seg over hele verden, og ble oversatt til dansk av Bernhard Severin Ingemann rundt denne tiden.

Kirken i Oberndorf eksisterer ikke lenger. Den ble revet en gang i 1890-årene. Men i 1937 ble det reist et minnekapell der kirken en gang sto. Her finner vi også en stor tavle der "Glade jul" er gjengitt på en rekke språk, deriblant norsk. Slik ender altså historien om verdens mest kjente julesang, sangen som hadde en sulten mus som årsaken til at den ble skrevet. (Ukjent forfatter)