24.11.2010 | av Steinar Slotten  

Toppbilde

"Advent" på jødisk vis

Selv om jødene ikke har noe forhold til vår kristne julefeiring tenner også de lys og teller ned til fest. Men deres lysestake har hele 9 lys. Jødene kaller denne høytiden for Hanukkah. Den feires i henhold til den jødiske kalenderen fra den 25. dagen i måneden Kislev. Hanukkah starter med at de tenner ett lys hver dag og den åttende dagen har de en stor fest med pakker, slik vi har det på julaften.

Lysene tennes rett etter at mørket har vist seg, hele familien skal være til stede. I år feires Hanukkah i perioden 1. – 9. desember. Det skal ikke utføres noe arbeid når lysene brenner. Jeg var i Israel under en slik feiring ett år. På hotellet der jeg bodde var det familier som kom sammen til fest den åttende dagen. Her var det mange pakker og feststemte mennesker. Det minnet veldig om jul hjemme i Norge. Maten som spises skal være laget i olje. Dette er viktig, fordi dette skal minne om oljen som ble brukt i den syv-armede lysestaken som stod i tempelet. Det blir også spilt et spill (Dreidel). Dette er en sylindrisk snurrebass med en bokstav på hver side. De fire bokstavene utgjør til sammen begynnerbokstavene i setningen "et stort under skjedde her/der".

Historisk bakgrunn

Hanukkah betyr innvielse og var en gjenopprettelse av Templets ofringer. Den omtales i Johannes evangelium og vi vet at Jesus selv deltok på denne festen. Johannes kaller den for tempelinnvielsens fest. Vi leser i Joh 10,22-23: "Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang". Bakgrunnen for denne feiringen er knyttet til grekernes skjending av tempelet i det andre århundret før Kristi fødsel. Antiokius Epifanes var en grusom hersker som hadde tatt mål av seg å utrydde jødedommen.

167 f.kr. inntok grekerne tempelet i Jerusalem og slukket den hellige syvarmede lysestaken, menorahen. De satte opp en statue av guden Zevs i tempelet og ofret griser på alteret. Det er allment kjent at griser er urene dyr for jøder. Derfor var denne handlingen det samme som å skjende tempelet. Antiokius forbød alt som hadde med jødisk tro å gjøre. Jødene skulle tvinges til å følge de greske guder og tro.

Antiokius krevde også at presten Matatias skulle ofre til de greske gudene. Dette avviste Matatias. Den aldrende presten og hans fem sønner: Jonathan, Eleazer, Johanan, Judah og Simon reiste seg til kamp. De skulle snart bli kjent som makkabeerne. De ledet på mange måter an i det vi ville kalle en åndelig vekkelse. Makkabeerne var en jødisk preste- og regentslekt som fikk sitt navn etter Judas Makkabeus (Makkabeeren). På bakgrunn av deres slektsnavn blir de også kalt hasmoneere. De kjempet imot sekulariseringen og den voksende avgudsdyrkelsen i folket, en kamp som krevde en høy pris i menneskelige liv.

bilde

I Daniels bok kan vi lese:
"Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet." (Dan 11,32-36)

Etter tre års kamp kunne jødene innta tempelet igjen. Tempelet ble renset og menorahen ble satt opp igjen. Den 25 dagen i måneden Kislev (november-desember) tente de på nytt lysene i Menorahen og ofret røkelse på alteret, la skuebrødet på bordet og ofret på det nye alteret.

bilde

Underet i tempelet

Judas og hans tilhengere bestemte at det skulle holdes en fest hvert år til minne om det som hadde skjedd. Når det blir tent lys i den åttearmete lysestaken er det til minne om det under som skjedde etter at tempelet ble inntatt. Da de skulle tenne menorahen (den syvarmede lysestaken i tempelet) hadde de bare olje nok til én dag. Men underet skjedde; lysene skinte i hele åtte dager. Akkurat så lenge som det tok å produsere og velsigne ny olje. Det niende lyset i lysestaken er "hjelperen" og regnes ikke med ettersom den kun er en tjener. Dette lyset brukes til å tenne de andre lysene med, ett for hver dag. Man kan se at i alle Hanukkah lysestaker er det ett lys som står for seg selv. Enten litt høyere enn de andre eller helt på siden.