06.12.2017 | av Tormod J. Karlsen  

Toppbilde

Da kom tiden da hun skulle føde

Da kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Maria hadde fått denne nåde fra Gud, at hun skulle få bære fram Guds egen sønn, et privilegium uten sidestykke.

Og så stemmer vi i: "Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født». Ja, hvor ofte har vi sunget dette - kanskje så ofte at selve meningen blir borte. Kommersialiseringen av julen er en stor fare for at julefeiringen mister sitt rette innhold. Jeg tror at ingen av oss unngår denne fare - og vi blir så opptatt av de ytre tingene at det egentlige innhold i julen prioriteres ned. Men det er jo ikke noe galt i å synge: «O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen». Men er det bare julen med fridager, gaver og glitter vi ønsker velkommen? Hva med Ham som skal være midtpunktet, Jesus Guds enbårne sønn.

«Om Jesusbarnet fortalte mor, så mang en aften vi satt der hjemme. Vi kan Hans bud og Hans milde ord, vi vet at aldri vi dem må glemme». Når denne sangen synges så kommer jeg inn i en vemodig stemning. For det var akkurat det som skjedde. Og jeg tror at jeg ikke er alene med slike minner, om en mor eller far som fortalte om Jesus, i skumringstimen, og kanskje på sengekanten. Samtidig ble vi minnet om at ikke alle kunne feire jul under samme trygge vilkår som vi. I land med hunger og nød, forfølgelse og tortur fordi man tror på Guds enbårne sønn, det kalte (og bør fremdeles kalle) oss til ettertanke i vår ufattelige velstand.

Trygve Hoff synger: «Den store stjerna (Jesus) står klar som før og ber oss å dela, gje alt vi kan, og såra hela hos våre svoltne brør». Så var det dette fantastiske budskap som englene forkynte: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag».

I en verden som preges av ufred og kriger, kan det synes som utopisk å tro på fred. Men skal det bli fred og forsoning blant menneskene, så må denne «fred som overgår all vår forstand» bo i den enkelte av oss. Så la oss synge: «Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg å gi med den andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre».

I en verden som preges av ufred og kriger, kan det synes som utopisk å tro på fred. Men skal det bli fred og forsoning blant menneskene, så må denne «fred som overgår all vår forstand» bo i den enkelte av oss. Så la oss synge: «Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg å gi med den andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre».

«Ja, da kan vi drømme om den fred, som vi skal eie engang. For dette barn har Himlen med, og jorden skal fylles med sang». Velsignet jul i Jesu navn.