06.05.2011 | av Steinar Slotten  

bilde

Kjære pappa, jeg ønsker å snakke med deg!

For mange oppleves Gud like fjern som kongefamilien er for de fleste av oss. Å skulle henvende seg til Gud i bønn blir så krevende, vi famler og leter etter de fine ordene. Da er det veldig befriende å høre hvordan Jesus vil vi skal be. Han sier til oss; begynn med å si pappa! Det ordet som blir brukt her er “abba”, som betyr pappa. Jesus brukte dette ordet da han bad til sin himmelske far (jfr Mark 14:36). Dette uttrykker en fortrolighet i forhold til Gud som er grensesprengende og for oss i dag.

“Fader vår” er den bønnen Jesus lærte sine disipler den gang de spurte om han kunne lære de å be. De hadde tydeligvis hørt ham be og det er et godt tegn når det skaper lengsel til og selv ville lære bønnens hemmelighet. For disiplene måtte dette være utfordrende. Gud er jo hellig og utilnærmelig, og så vil Jesus at de skulle tiltale ham som “kjære pappa”!

Tidligere har vi sett at vårt personlige bønneliv må bygge på fortrolighet. Finnes det da noe som er mer tillitsfullt og fortrolig enn pappas omsorg for sitt barn, og et barn som kan si kjære pappa? Å starte bønnestunden med disse ordene fører deg inn i denne fortrolige og trygge sfæren. Den disippelen som la sitt hode mot Jesu bryst hadde lært dette. Han skriver: Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss. (1Joh 5:14)

Når Jesus står ved Lasarus grav kjenner han denne tryggheten i det han sier; Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. (Joh 11:41) Det er godt å begynne sin egen bønnestund med å si “Kjære far” eller Abba! Dette minner oss om at vi har barnekårets ånd. Vi er et Guds barn, og det betyr at vi er ikke hvem som helst. Det er godt å vite at; Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.(Sal 103:13) Vi kommer ikke frem for vår himmelske far med frykt, men med tillitt og fortrolighet. Vi vet at Hans hjerte banker for oss. Dette gir oss frimodighet i bønn. Johannes sier det slik; Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud (1Joh 3:21).