28.03.2011 | av Steinar Slotten  

bilde

Et rikere bønneliv – del 4

Bønn er først og fremst en åndelig arena, en plass hvor himmel og jord møtes. Bønn er også en kampplass hvor vi får lov til å be om at ugudelighets lenker løses, at åkets bånd sprenges, undertrykte slippes fri og at et hvert åk brytes (jfr Jes 58:6). Skal vi gå i denne kampen må vi sørge for at vi selv er fri, ja, renset og skyldfri i Jesu blod.

Selvransakelse

I dag skal det handle om selvransakelse. Vi må vokte oss fra å bli så opptatt med å be for alle andre at vi glemmer oss selv. Jeg snakker ikke om å begynne å dyrke sin egen udugelighet, men om å ha respekt for syndens makt. Hvordan skal vi kunne be Herren sette andre fri, dersom vi ikke selv er fri? Derfor bør selvransakelsen være et viktig område for oss når vi trer frem for Gud.

Gud ba Moses om å gjøre i stand et sted slik at han kunne bo i blant sitt folk. Herren gav ham tegningen til Tabernaklet. Dette skulle være en møteplass med himmelen. Gud ba ham plassere forskjellige gjenstander i tabernaklet. Hver av dem representerte et viktig område i deres gudstjeneste. Renselseskaret var det første man møtte på når man gikk inn i tabernaklet. Her måtte man vaske seg før man gikk inn. De som skulle gjøre tjeneste i Det helligste, der røkofferalteret stod måtte være enda nøyere. De måtte vaske hele kroppen og kle seg opp.

Dette viser oss at Gud krever renhet av dem som trår frem for ham. Johannes sier at; Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1Joh 1:8) Dette betyr at selv om vi er født på ny kan vi falle i synd. Men det er stor forskjell på å falle i synd og å leve i synd. Selvransakelse handler om å leve i lyset med sitt liv, og om å reise seg igjen om man faller. Blir man liggende, ja da, lever man i synd. Å leve i lyset handler altså om å la seg ransake og korrigere. Den som har lært seg å lytte til Gud vil fort merke at Herren vil justere oss dersom det er noe.

Johannes gir oss nøkkelen til et seirende kristenliv: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1Joh 1:9)De fleste av oss synes det er både nødvendig å deilig å starte med å vaske og stelle seg litt. Det er en god vane. Slik er det også når det gjelder vårt bønneliv. Derfor bør selvransakelsen få en naturlig plass i vårt eget bønneliv.