30.06.2010 | av Steinar Slotten  

bilde

Bønnens "vær varsom plakat"

Når vi ber sammen med andre er det viktig at vi tenker over hvilken informasjon vi gir andre igjennom vår bønn. Eller er slik at når jeg ber så har jeg lov til å si hva jeg vil? Pressen har sin "Vær varsom plakat", nå skal vi se på forhold rundt vårt offentlige bønneliv.

Først og fremst har jeg lyst til å gi min honnør til alle de bønnekjempene som utrettelig bærer andre innfor Guds trone i bønn. Sanne forbedere drives av kjærlighet og nød for andre mennesker. Vi ønsker å bidra til at byrder blir løftet av trette skuldre og finne hvile og legedom hos Jesus. Å kunne be sammen med andre når nøden er stor gir ekstra styrke og inspirasjon. Spørsmålet vi stiller oss i dag er, "hvor mye kan jeg si om andres situasjon?". Kan jeg "lekke" sensitive, eller til og med taushetsbelagte, opplysninger når hensikten er å be for dette?

Eksempler

Hva synes du om disse eksemplene? (De er oppdiktede); "Kan dere be for søstra mi, hun og mannen sliter i ekteskapet og han ønsker å gå fra henne". Eller hva mener du om denne; "Jeg hadde en lang og fortrolig prat med fru Karoliussen hvor hun fortalte meg at hennes datter har fått kreft. Jeg synes det var så forferdelig å høre, - og hun som er så snill og kjekk. Dere kjenner jo henne? Det er hun som sitter i kassa på Sparkjøp". Det er helt sikkert ikke vondt ment, men her lekkes informasjon som er gitt i fortrolighet og som ikke uten videre hører hjemme i det offentlige rom.

Disse eksemplene er ikke enestående. Derfor kan det være på sin plass å minne hverandre om at som forbedere er vi betrodde mennesker. Personer som har det vondt og vanskelig betror oss sin nød for at vi skal bære de frem for nådens trone. Det er da vi kanskje trenger en "vær varsom plakat".

BØNNENS VÆR VARSOM PLAKAT

1. Utlever aldri andre personer i dine bønner
Vern om andres privatliv. Selv om du ikke har skrevet under på noe papir om taushetsplikt bør du likevel forholde deg til dette som om du hadde gjort dette. Be om tillatelse eller anonymiser dine bønneemner, slik at man ikke kan spore dette tilbake til noen bestemt. Gud vet jo allikevel hvem det er. Her er et eksempel på bakgrunn av mine oppdiktede tilfeller: "Kan dere være med å be for et ekteskap som er i ferd med å gå i stykker". "Kan dere be for en person som har fått kreft".

2. Vær nøye med personvernet
Vi mennesker er forskjellige. Noen av oss synes det er greit å være åpen om alt, mens andre ikke ønsker å få sitt privatliv utlevert. Fru Karoliussen bør kunne forvente at en slik fortrolig samtale blir mellom dere to. Derfor er rådet som følger: Be om tillatelse før du sier noe til andre. "Jeg skal på (bønne)møte nå, er det greit at vi tar deg med i bønn, og at jeg deler dette med de andre?".

3. "Bruk" aldri bønnen til å fortelle andre mennesker noe
Det er viktig å ha klart for seg at bønn først og fremst er samfunn med Gud. Når vi ber sammen med andre trår vi sammen inn for nådens trone. Da passer det seg dårlig å legge inn "skjulte" budskap til de som du ber sammen med. Kanskje er det noe du irriterer deg over eller ikke helt tør å si direkte til vedkommende? Bønn er likevel ikke stedet for en slik formidling. La din bønn være rettet til Han som sitter på tronen og la ditt fokus være på Ham som kjøpte deg fri med sitt eget blod. Husk at Gud hører på!

4. Vis omsorg og respekt for andres nød. Ta deg tid til å be skikkelig
Det er viktig at vi tar menneskers nød på alvor. Ta deg tid til å be skikkelig når du først inviterer andre til å fremsi sine bønnemner. I forbindelse med innledningen i et møte ble det en dag spurt om det var noen som ønsket forbønn. Da var det en mann som løftet hånda og sa; "Jeg har fått en alvorlig sykdom og ønsker menighetens forbønn". Forsamlingen viste med kroppsspråket sitt at de følte med mannen. Under bønnestunden var det flere som ba høyt og mange ba både inderlig og lenge. Noen ba for møtet og andre for misjonæren de hadde sendt ut. Det var bare en ting som manglet, ingen husket på å be for denne mannen!

5. Skill alltid mellom personlig og offentlig bønn
Til slutt understreker vi igjen viktigheten av å lære seg forskjellen på personlig og offentlig bønn. Det er godt at du ber for dine og for forhold som hører til i din egen private sfære. Det står at de som glemmer sine egne er verre enn en hedning. Likevel er det viktig å huske at når du ber sammen med andre kan du ikke be de samme bønnene som du ber alene. For det første står du i fare for å utlevere de du er glad i. En annen ting er om de andre greier å ta del i alt det som ligger deg på hjerte. I offentlig bønn skal vi be på en slik måte at de du ber sammen med kan ta del i bønnen.