06.06.2010 | av Steinar Slotten  

bilde

Tro – bønnens grunnvoll

Et levende bønneliv holdes oppe i tro på en levende allmektig Gud, en som hører når vi ber. …, for den som trer fram for Gud, må tro at han er til og at han lønner den som søker han , sier hebreerbrevets forfatter. (Hebr. 11.6) Troens bønn er ikke knyttet til egne ferdigheter og styrke, nei, den finner sin hvile i Gud. Tro blir da en sikker grunnvoll som bærer bønnene våre.

Vår tro må bygge på Guds ord

Vi opplever frelse i det øyeblikket vi tror og handler på det Guds ord sier: Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. (Apg. 2.21) Om Abraham står det: Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro (Rom 4:20). Abraham trodde Gud. Hadde Gud sagt noe så mente han det han hadde sagt! Dessuten trodde Abraham også at Gud var mektig til å gjøre det han hadde lovet.

Tro er tillitt

Tro på Gud og tro på meg , sa Jesus. (Joh 14:1). Uten troens element i vår bønn er det ikke noen virkekraftig bønn. Troens bønn er barnets fulle tillit til sin Far, at det skal få hva det ber om. 1Joh 5:14 sier: Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.

Stå djevelen i mot i tro

Djevelen setter alltid spørsmålstegn ved Guds ord, Har Gud virkelig sagt? (1. Mos 3:1). Adam og Eva åpnet sinnet sitt for vantroens giftige påvirkning og det førte dem bort fra Gud. Jakob sier: ... men han må be i tro uten å tvile. For den som tviler ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er og ustø i all sin ferd. (Jak 1.6-8). Derfor er det avgjørende at vi tror Gud. Det står noe mer om Abrahams tro, i Rom 4:20 står det: "Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære" .