01.04.2010 | av Steinar Slotten  

bilde

Samdrektig bønn II

Tidligere har vi sett på hvor viktig det er å bruke tid på å samstemme hjertene innfor Gud (se del I). Vi vet at bønn er samfunn med Gud, men når vi ber sammen med andre foregår det også en kommunikasjon oss i mellom. Har du forsøkt å føre en samtale med en person der dere står med ryggen mot hverandre? Du hører jo ordene like godt fortsatt, men god kommunikasjon er mer enn ord.

Å etablere et bønnefellesskap handler om at vi greier å gå "sammen" innfor Gud. Da trenger vi mennesker noe å støtte oss til. Vi trenger ikke bare å være i samme rom, men vi trenger å bli smeltet sammen i èn ånd!

Se for deg en søndagskveld. Det er møte og du kommer til menigheten som vanlig. Møtet begynner med at møtelederen leser fra Guds ord og ber for møte, deretter gir han ordet direkte til forkynneren. Når han har delt sitt budskap sier alle "amen" og alle går hvert til sitt.
Skal vi ikke synge sier du kanskje? Ja, hvorfor det? Du klarer vel å ta imot ordet uten sang? Vel, dette er kanskje et søkt bilde, men vi kan vel være enig i at sangen er en viktig del av et møte. Den åpner opp og gjør det ofte mye lettere å dele Guds ord.
Er det ikke vi de samme menneskene når vi kommer sammen til bønn? "Ja, men vi er jo her for be" er det noen som sier. Sannheten er at de fleste av oss opplever slike bønnemøter så tunge at man ikke orker å delta. Når man har lagt på kne ved en stol og knapt hørt hva de andre ber om fordi de som ber visker, ja, da er det ikke lett å holde bønnetrykket oppe! Det må da være noe hjelp å få?

Tilbedelse hjelper oss til å fokusere rett

Salmisten sier: Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn! (Salme 100.4) Når vi kommer rett fra en travel hverdag og på bønnemøte eller møte, da trenger vi hjelp til å fokusere. Vi trenger å koble oss til Gud og til hverandre før vi greier å be samdrektig i bønn. Tilbedelse retter vårt fokus mot Gud, når vi lovpriser og takker vender vi oss mot Gud. Når vi lovsynger og tilbeder vender vi sammen mot Guds trone. Mange bønnemøter har blitt unødvendig krevende å delta på fordi man ikke har oppdaget hemmeligheten i det Paulus sier; Gjør din bønn med takk… (jfr Kol 4:2)

Fellesbønn er bønn i "vi-form"

Fellesbønn etableres når vi opplever at vi har noe felles. Derfor er det lurt å starte med å fokusere på grunnlaget for vårt åndelige fellesskap, vår stilling i Kristus og den seier han har tilveiebrakt for oss. Dette bidrar til å løfte blikket bort fra oss selv. Deretter er det viktig at vi fokuserer på bønneemner vi kan stå sammen om der og da. Bønnemøtene er ikke ment å være i "jeg-form" men i "vi-form". Hva har Gud kalt oss til å gjøre i fellesskap ? Omsorg for hverandre og for alt som hører Guds rike til. Vi skal gjøre forbønn for alle mennesker, men når vi ber for enkeltmennesker så må det være samstemt. Når Peter ble fengslet står det at menigheten var samlet og gjorde inderlig bønn for ham. (Apg 12:5) Dette er et eksempel på bønneemne som forener. Når menigheten begynner å praktisere slik samdrektig bønn beveger man seg over i den dimensjonen som Paulus kaller for å stride i bønn. Men det er et annet tema.