25.03.2010 | av Steinar Slotten  

Samdrektig bønn I

Mange har et rikt bønneliv og må sies å være bønnekjemper i Guds rike. De er utholdende i bønn og har lært å stride troens gode strid. Til tross for dette er det ikke sikkert at de har lært å be sammen med andre. Det er nemlig en stor forskjell på å be alene og det å be sammen med andre. Tenk deg en solist, han kan fokusere på sin egen stemme. Den som akkompagnerer må innordne seg solistens kunstneriske uttrykk. Ønsker du derimot å synge i kor er det helt annerledes. Her må man lære å lytte for å kunne finne en harmoni sammen med de andre i koret. Det er heller ikke du selv som bestemmer, det er dirigentens oppgave.

Lønnkammeret – stedet for de private bønnene

I lønnkammeret er du fri. Her trenger du ikke å bruke tid på å forklare Jesus eller alle andre ting. Han kjenner deg og dine. Her kan du lette ditt hjerte uten å tenke på taushetsplikt og utlevering av andres privatliv. Når du ber sammen med andre må du tenke igjennom hva du ber for og om. Selv om det er godt ment har man ikke rett til å utlevere andres privatliv. En annen ting er at om bønnen din blir for privat blir det vanskelig for oss andre å ta del i din bønn. Derfor er det viktig å lære seg forskjellen på å be alene og det å be sammen med andre.

Samdrektig bønn – hva er det?

Det er en veldig styrke i dette å kunne be sammen med andre. Det blir som å synge i kor. Min bønn blir en del av en større helhet. Bibelen bruker et fint ord på dette; "samdrektig eller samstemt bønn". Samdrektig betyr "å bære noe sammen, enstemmig". De første disiplene hadde oppdaget styrken i å be samdrektig (jfr. Apg. 1:14, 2:46) I den engelske oversettelsen "King James" står det at de var samlet "i èn akkord". Dette er et uttrykk vi kjenner i fra musikken. Ingen synes vel det er så inspirerende å synge til en ustemt gitar eller piano? Det høres ikke bra ut. Derfor må strengene stemmes til hverandre, slik at når du bruker flere strenger samtidig blir det en ren akkord.

Dette er et godt bilde på hva som skjer når vi ber sammen med andre. Alene er vi en "tone", sammen med andre lager vi en "akkord". Det er bare mulig dersom vi vil la oss samstemme med andre. Jeg tror at dersom ingen stemte instrumentene sine før møte ville de ganske snart synge lokalet tomt. Ingen ville orket å høre på sur sang og musikk i lengden. På samme måte tror jeg samstemt bønn gir bønnemøtene en klang som velsigner og som gir oss alle lyst til å be.