16.01.2010 | av Steinar Slotten  

bilde

Hvorfor be?

Det enkleste svaret på dette spørsmålet er fordi Jesus selv sa: " Be, så skal dere få (…) For hver den som ber, han får…" (Matt 7.7-8) Bønn er med andre ord en ressurs vi ikke burde si nei til. Joseph Seymonds sa det slik; "Det er lite du kan vente å få fra en tigger, men fra kongenes konge kan du vente deg alt".

Jeg husker godt da vi fikk vårt første barn, og vi satt og ventet på barnetrygden. De pengene var jo kjærkomment tilskudd i en slunken kasse. Men tiden gikk og ingen barnetrygd kom. Jeg spurte de mer erfarne på området om vi ikke hadde rett til å motta barnetrygd? Jo da, alle som fikk barn i Norge hadde rett på det. Til slutt ringte jeg trygdekontoret og ville gjøre de oppmerksom på hvilken urett som nå hadde rammet oss. Etter at jeg hadde klaget min nød sa kvinnen i den andre enden; "har du søkt om å få barnetrygd da? ". Nei, sa jeg, men har jeg ikke krav på å få det da? "Jo, sa hun vennlig, det har du, men du må be om det. Det er ingen automatikk i dette, men søker du så får du". Gjett om jeg var snar med den søknaden!

Hvorfor be? Kort og godt fordi at den som ber han får! Daniel var en mann som hadde forstått hvilket mektig våpen bønn er. En dag satt han og leste profeten Jeremia. Her oppdaget han et løfte Gud hadde gitt sitt folk under fangenskapet i Babylon. Etter sytti år skulle han komme å utfri dem. (jf. Dan. 91ff) Da begynte Daniel å be. I tre uker fastet han og ba, mens han minnet Herren på løftene. Hva skjedde? La oss lese: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet". (Dan 10:12) Hans bønner var med på å utløse Guds ressurser!

En dag kong Salomo var i bønn talte Gud til ham og sa: "Når så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og om vender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke på den bønn som stiger opp fra dette sted". (2Krøn 7:14-15) Ingen har vel vært i tvil om at Salomo levde et rikt liv. Likevel, hans største rikdom var ikke penger, men at han hadde lært den ydmykes bønn!