01.05.2018 | av Steinar Slotten  

Toppbilde

Israel - landet Gud gav

I disse dager er det 70 år siden FN gav jødene rett til å vende tilbake til sitt hjemland. Men Israel er ingen ny nasjon, de har røtter hele 3000 år tilbake i tid. I 1948 erklærte de sin uavhengighet som nasjon med samme navn, samme språk og samme hovedstad som den kong David grunnla 1000 år før Kristi fødsel.

1700 år før Klippemoskeen ble bygd stod jødenes tempel på samme sted. Det var her Abraham viste sin lydighet til Gud etter at Gud hadde gitt ham løfte om å velsigne ham og hans ætt. Herren førte Abraham til dette landet og sa til ham: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1Mos 12:2-3). «For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid» (1Mos 13:15). 400 år senere stadfester Gud dette landløfte for jødene gjennom profeten Jesaja: «Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære» (Jes 60:21).

Israel - navnet Gud gav

Det er ikke bare landløfte Gud gav jødene, han gav dem også navnet på landet. I 1. Mos. 32 kan vi lese om at Jakob, Abrahams barnebarn, kjempet med Gud hele natten. Han var desperat etter å få visshet om at han hadde del i den samme velsignelsen som han bestefar Abraham fikk. Den natten svarte Gud på Jakobs bønn og gav han navnet Israel; «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet» (1Mos 32:28). Så lenge før noen kom på tanken å kalle dette landområdet Palestina, gav Gud jødene landet til Jakob eller Israel. Et navn Gud selv benevnte Jakob med: «Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel. Til dem har du sagt og sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, de skal eie det til evig tid» (2M 32:13).

Jødene vender hjem

Israel erobret ikke dette landet i 1948, det skjedde over 3000 år tidligere da Moses førte israelsfolket tilbake fra fangenskapet i Egypt. Ledet av Josva inntok jødene det landet Gud hadde gitt som løfte til Abraham. På Guds befaling delte Josva landet mellom Jakobs (Israels) sønner. I Josvas bok kan vi lese hvordan hver stamme inntok landet og bosatte seg der. I mer enn 2000 år har jødene vært fordrevet fra sitt land. I 1948 kom de tilbake som flyktninger til sitt hjemland. Et land som FN stadfestet som deres.

Verden ble vitne til at profeten Jeremias ord gikk i oppfyllelse: «Så sier Herren: Bryt ut i jubel og glede for Jakob, rop høyt for det fremste av folkeslag! La lovsangen lyde, og si: «Herre, frels ditt folk, Israels rest!» Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, gravide og fødende kvinner; de vender tilbake i store flokker. De kommer med gråt, jeg leder dem med trøst. Jeg fører dem til rennende bekker, på jevn vei der de ikke snubler. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte sønn. Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle og vokte det slik en gjeter vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og kjøpt ham fri fra hender som er sterkere enn hans.» (Jer 31:7-11)

Slide background
David Ben-Gurion proklamerer Israels uavhengighet 14. mai 1948
Artikler Fellesskapshelga 2018 Husbandet til ICEJ sommerkonferanse Glimt fra søndagens gudstjeneste Ennå er det håp! Alle trenger å kjenne seg elsket Fire in the North 2018 Flott avslutning for årets konfirmanter Team fra Ungdom i oppdrag Israel - landet Gud gav Fred gjennom alt

Andakt Artikler Bønneskolen Intervjuer Podcast Nyheter Menighetsbibelskolen Misjon