22.05.2017  

Toppbilde

Jeg hadde sett dette ansiktet før

Jeg satt lenge og betraktet bildet Eirin Sevåg Aasen malte under konferansen. I dagene etterpå kvernet det rundt i hodet på meg; «Hvor har jeg dette ansiktet fra?». En natt datt brikkene på plass. Det var under et dramatisk fallskjermhopp for 40 år siden, 38 år før jeg ble frelst. Det var det samme blikket som reddet livet mitt den gangen.

bilde

Bjørn var tydelig rørt da han delte dette med forsamlingen søndag. Han var 24 år den gang, og han hadde nettopp fått fallskjermsertifikat klasse A. Nå kunne han hoppe alene i fritt fall. Han forteller: Det var under en ferietur i Sverige at jeg en søndagsmorgen så fire fallskjermer på himmelen over meg. De landet like ved der jeg var og jeg dro bort til dem med en gang. Jeg var ivrig etter å hoppe og da de tilbød meg et hopp svarte jeg ja med en gang. Alt skjedde så fort, de gav meg en ferdigpakket fallskjerm og før jeg visste ordet av det satt jeg i flyet klar til å hoppe. Like før vi kom opp i riktig høyde tenkte jeg med meg selv; «Hva er det jeg driver med? Her sitter jeg i et annet land, med en fallskjerm jeg ikke har pakket selv, klar til hoppe ut i fritt fall?!». Det første vi lærer er jo at vi skal alltid pakke fallskjermen selv. Selv om jeg hadde sertifikatet i orden var jeg fortsatt ung og dumdristig. Jeg tenkte, det er for sent å trekke seg nå, og før jeg visste ordet av det var jeg i fritt fall.

Bakken nærmer seg fort i et slikt hopp fra ca 7000 fots høyde og etter 20 sekunder var det på tide å trekke i snora og løse ut fallskjermen. Jeg var vant med at denne snora var foran på brøstet, men her var det ingen snor! Jeg klarte ikke å finne den. Samtidig så jeg opp mot den blå himmelen, da så jeg plutselig et ansikt. Han hadde samme smil og sterke blikk som på dette maleriet. Han så mot den ene skulderen min og øynene mine ble trukket mot det stedet han stirret. Der så jeg en rød sløyfe og en snor. I siste øyeblikk fikk jeg løst ut fallskjermen.

Jeg følte meg så dum der og da, at jeg fortalte ikke noen om denne hendelsen. Selv ikke Kari Anne, kona mi, har hørt hele denne historien før nå. Det var smertene fra skulderen som holdt meg våken den natta og jeg ble liggende og tenke på dette bilde. Jeg visste jeg hadde sett dette ansiktet tidligere og så plutselig falt det plass. Jesus så meg lenge før jeg så ham. Han reddet livet mitt den dagen, men nesten 40 år senere frelste han meg og gav meg evig liv.

Eirin S. Aasen maler profetiske bilder

Eirin malte dette bildet mens konferansen pågikk og her forteller hun hva det vil si å male profetiske bilder. For mange av oss kan dette virke fremmed, men det var mange vitnesbyrd under konferansen om at bildene til Eirin hadde formidlet noe helt spesielt.
Video: Elin Slotten som filmet livestream på Facebook med sin mobil





Artikler Starter norskkurs i menigheten Bryllupsfest etter 28 år! Husgruppene - tettere på hverdagen Årets Tentroelever En duft av Himmelen! Alle kan tale i tunger Dåp og frelsesmøte Mamma tok imot Jesus Jeg hadde sett dette ansiktet før Jeg fikk bønnesvar!

Andakt Artikler Bønneskolen Disippelskolen Intervjuer Podcast Nyheter Misjon