bilde

30.09.2012 | av Tormod J. Karlsen  

Prøv åndene

I 1.Joh. 4, 1 står det: Mine kjære, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. Skal vi alle kunne prøve åndene? Brevet er skrevet til alminnelige menighetsmedlemmer. Derfor tyder det på at dette er en generell anmodning til alle kristne.

Men kanskje blir vi litt engstelig overfor dette spørsmålet. Dette er vel noe som er forbeholt bare de som har fått denne spesielle nådegaven til å prøve åndene? Det er vel også riktig at noen har fått en spesiell nådegave, men enhver kristen må også kunne skjelne mellom hva som er Guds Ånd og andre onde åndsmakter. I denne materialistiske tid er det fare for at mange er blitt fremmed for at kampen om menneskesinnet foregår på det åndelige planet.

Det skjer ikke noe mellom mennesket og Gud utenom på det åndelige planet. Gud er Ånd, og kan bare meddele seg til vår ånd. Vi må derfor akseptere at tilværelsen generelt, og mennesket spesielt, har en åndelig dimensjon. Denne erkjennelse begynner å gjøre seg gjeldende hos fler og fler, også utenfor de kristne sammenhenger. Visesangeren Ole Paus sier: “Uten den åndelige dimensjon går mennesket og samfunnet under.”

Vi har da også fått noe av Guds vesen i oss fra skapelsen av – en kommunikasjonskanal hvorved vi kan komme i kontakt med Gud. Men vi vet også at vi er i en verden full av onde åndsmakter, som søker og influere oss på alle plan. Det være seg i litteratur, film, teater, idrettsliv, familieliv og miljø. Og dessverre er man ikke spart for denne innflytelse også i menighetslivet, foreteelser som gir seg ut for å være Guds Ånds inspirasjon, men som i realiteten er avsporinger.

Det er dessverre en kjensgjerning at det kan snike seg inn tendenser i menighetslivet som klart er inspirert av demoniske åndskrefter. De er så snedige at de er vanskelig å avsløre. Det er de “ulver i fåreklær” som Bibelen taler om. Derfor trengs denne spesielle nådegave i menigheten. Kanskje mer enn før blir i utsatt for “djevelens listige angrep”. Det er lett å bli overlistet. Derfor gjelder det at vi alle lever i et slikt forhold til Den Hellige Ånd at vårt åndelige klarsyn får utvikle seg maksimalt.

Derfor trenger vi Åndens ledelse og opplysning, og ikke minst Åndens kraft, dersom vi skal bli bevart som sunne kristne både i menighetsliv og i dagliglivet for øvrig.