bilde

28.05.2012 | av Tormod J. Karlsen  

Gammelt tankegods...

Når man har levd noen år, så har man ervervet seg en god del kunnskap og erfaringer, forestillinger og "vedtatte" meninger som har rotfestet seg - både i vår sjelelige og åndelige erfaringsverden. Så støter man på andre teorier og oppfatninger som ikke stemmer med dem man har selv, og da oppstår det disharmoniske følelser.

Nå er det også slik at sjelelige erfaringer kan tolkes som åndelige, og da blir det enda vanskeligere. Selv har jeg måttet justere meg i forhold til ny kunnskap og erkjennelser, og det har til tider vært vanskelig og smertefullt. I Fil. 3, 1-11, ramser Paulus opp en hel del tidligere oppfatninger og læresetninger som han har gitt slipp på - til fordel for nye teorier og erfaringer. Ja, han akter disse tidligere meninger for - ikke bare tap - men skrap og søppel - altså helt verdiløse tanker.

For å ta noen eksempler fra vår egen sfære - noe man mente som rett, så kan jeg nevne denne oppfatning: Skulle noen bli frelst så måtte det skje etter et bestemt mønster og skjema,- hvis ikke mistenkte man at "frelsen" ikke var rett gjennomført. Nå vet man jo at Gud møter oss der vi er, og at Hans frelsesgjerning ikke er avhengig av tid og sted, Når et menneske sier et ærlig JA til Jesus, så frelser Jesus oss uansett hvilken settinger vi er i. For ikke å snakke om hva man hadde lov til (eller ikke lov til) som kristen av dagligdagse og ubetydelige ting.

Jeg husker engang en kusine av oss kom hjem på besøk fra Oslo der hun bodde. Hun hadde kjøpt et ukeblad, og dette oppdaget man at hun leste i. Da ble det høylytt konstatert at hun var en frafallen - enda hun var aktiv i Frelsesarmeen. Og for ikke å snakke om klesdrakt, hårfrisyre, litt rødt på leppene, osv. Det hele munnet ut i et sett rigorøse leveregler, og stakkars den som ikke levde opp til disse.

Som Guds barn tilbys vi å leve i "frihetens fullkomne lov", og ikke være trellbundet av menneskelige påbud. Paulus formaner oss i Kol. 16-23 om ikke å underlegge oss menneskelige forordninger, og dermed gjøre kristenlivet til et trelldommens åk.

For "kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd,- "og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen"