bilde

01.08.2011 | av Steinar Slotten  

Når sorgen rammer oss

Etter hendelsene den 22. juli har sorgen rammet oss som nasjon. Plutselig er alt annet uvesentlig. Uansett politisk ståsted, hudfarge eller bakgrunn - innfor døden blir vi små og søker etter noe større enn oss selv.

bilde

Vi har sett dette i tiden etter den ufattelige tragedien som rammet oss da bomben smalt og skuddene gikk av på Utøya. Folk har strømmet til Domkirka i Oslo for å legge ned blomster og for å være sammen. Sjelden har vi sett så mange statsråder og ledere vært samlet til gudstjeneste. Også jeg måtte ta en tur til Oslo, og det ble en sterk opplevelse. TV-kanaler fra hele verden stod oppstilt for å formidle det som skjedde her, folk kom med sine roser og la ned sine hilsener. “Vår hjerter gråter…” stod det på en av dem. I slike tider trenger vi mennesker noe som er større enn oss selv.

bilde

H.A. Tandberg har skrevet en sang som begynner slik: “Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge”. Et flott og beskrivende bilde. Den som kjenner havet vet at det har mange ulike ansikter. Hva gjør en båt når den midt i stormen mister motorkraften og begynner å drive? Jo, den kaster ankeret i håp om å finne noe som kan holde den fast og berge den igjennom stormen. I slike situasjoner blir det klart for oss at vi trenger noe som ligger utenfor oss selv.

bilde

Hebreerbrevets forfatter bruker dette bilde i det han sier: Vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss… Heb 6:18-19. Humanismen bygger på at "sannheten finnes i mennesket selv", mens kristendommen bygger på at “sannheten finnes i Gud”. Når stormen kommer ser vi tydelig at vi mennesker leter etter et bedre ankerfeste enn det vi har i oss selv. Jesus Sier: 1 La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!(...) Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14:1,6

Denne sangen er et vitnesbyrd fra et menneske som har funnet dette ankerfeste i livet:

Kor: I Herrens händer, i Herrens händer
Där får jag vila, Där är jag trygg.
Det kanske stormar rundt omkring mej
Men i Herrens händer, där är jag trygg.


Som när en fågel med bruten vinge,
vill flyga hem men inte kan.
Så kändes allt, ingen vind som bär mej
Nu flyger fågeln som för jag fann.


Om du behöver nå`n som går med dej
Dit ingen annan har gått förut
Så finns det en som bär din börda
Han finns hos dej till livets slut.

Også du kan få oppleve denne tryggheten, ja, få feste ditt livsanker i noe som er sterkere enn deg selv. Bibelen sier at : alle dem som tok imot ham (red merk: Jesus), dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1:12