07.03.2011 | av Steinar Slotten  

Vitnesbyrdet...

De første som hørte om Jesu fødsel var hyrdene ute på markene rundt Betlehem. Maria Magdalena var den første som kunne vitne om Jesu oppstandelse. Hun hadde møtt ham i hagen utenfor graven. De vitnet om det de hadde sett og hørt. Vitnesbyrd som berører oss snart 2000 år senere. Dette var ikke predikanter og statsvitere, dette var vanlige mennesker som hadde fått se Jesus.

Hva hadde Guds rike vært uten vitnesbyrdet? Et vitnesbyrd er et utsagn som er bygd på et personlig kjennskap. Slik sier Johannes dette: … det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere… (1Joh 1:1-3) Den blinde tiggeren som fikk sitt syn igjen var i seg selv et vitnesbyrd; …Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud. (Luk 18:43)

Jeg vil påstå at det er ingenting som berører mennesker så dypt som personlige vitnesbyrd. Dette er menighetens sterkeste våpen og mulighet til å nå ut med evangeliet. Når familie, venner, naboer og arbeidskamerater merker at du har vært sammen med Jesus, ja, da skjer det noe. Det var dette som gav Peter og Johannes vitnesbyrd; Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. (Apg 4:13)

Som pastor har jeg fokusert på vitnesbyrdets betydning og plass i menigheten. Også her hos oss skjer alt for mye fra plattforma. Bønnemøtene og andre typer samlinger viser at det bor så utrolig mye bra i den enkelte, noe som i alt for liten grad kommer frem i de vanlige møtene. Paulus skriver til korinterne og spør; Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. (1Kor 14:26) Hebreerbrevets forfatter sier det slik; La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. (Heb 13:15)

Utover våren ønsker vi derfor å oppmuntre enda sterkere til at den enkelte deler sitt vitnesbyrd med oss.