Bruce Wilkinson har skrevet en liten bok som heter "Jabes bønn". Her skriver han at når vi skal holde regnskap over hva vi kan og ikke kan, da holder vi som regel orden på tallene, men bommer på selve regnestykket. Mine evner + erfaring + trening + min personlighet og utstråling + min fortid + andres forventninger = mitt tildelte område. Vi bommer fordi vi ikke regner med Guds kraft som vil virke igjennom oss. Vi sier at vi ønsker at Han skal virke igjennom oss, men tenker mer at han skal virke ved eller i samarbeid med oss. Da glemmer vi den leksa profeten Sakarja fikk i Sak 4:6; "Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud". Wilkinson sier videre; Guds regnestykke ser mer slik ut: Min villighet og min svakhet + Guds overnaturlige kraft = mitt stadig voksende område. "/>

29.12.2010 | av Steinar Slotten  

Utvid mine grenser!

Vi mennesker er som regel flinke til å holde orden på alt vi ikke kan og ikke er. De fleste av oss kjenner godt til vår egen begrensning og sørger for at vi ikke utfordres på den. Jabe var en mann som våget å utfordre sine egne grenser. Han ba; "Herre velsign meg og utvid mine grenser". Hele bønnen er gjengitt i ett enkelt vers, i 1. Krøn.4.10. Likevel er dette en grensesprengende bønn.

Bruce Wilkinson har skrevet en liten bok som heter "Jabes bønn". Her skriver han at når vi skal holde regnskap over hva vi kan og ikke kan, da holder vi som regel orden på tallene, men bommer på selve regnestykket. Mine evner + erfaring + trening + min personlighet og utstråling + min fortid + andres forventninger = mitt tildelte område. Vi bommer fordi vi ikke regner med Guds kraft som vil virke igjennom oss. Vi sier at vi ønsker at Han skal virke igjennom oss, men tenker mer at han skal virke ved eller i samarbeid med oss. Da glemmer vi den leksa profeten Sakarja fikk i Sak 4:6; "Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud". Wilkinson sier videre; Guds regnestykke ser mer slik ut: Min villighet og min svakhet + Guds overnaturlige kraft = mitt stadig voksende område.

Guds rike har igjennom alle tider vokst igjennom at enkle mennesker har vært villige å tro Gud for større ting enn de har klart på egen hånd. Bibelen er også full av slike vitnesbyrd. Abraham ble utfordret til å gå inn i et helt nytt område, Moses flyttet sine grenser ved å gå tilbake til det området han hadde flyktet i fra. Peter fikk en grensesprengende tjeneste da han som jøde sa ja til å følge med til hedningen Kornelius hus.

Filip og Andreas opplevde også at Jesus utvidet deres grenser når han ba dem om å gi de fem tusen mat. De fant bare en liten nistepakke, og de regnet fort ut at det ble for lite til så mange. Den dagen gjorde Jesus noe med deres regnestykke, da hans sa; "bring det til meg". (Joh. 6.1ff) Mitt spørsmål er; tør du å be Jabes bønn innfor det nye året? Våger du å be; " Herre, utvid mine grenser". Min bønn er at 2011 skal bli et grense-sprengende år for deg, og for oss som menighet.