bilde

02.05.2010 | av Tormod J. Karlsen  

Forventning...

Vi mennesker har alltid noe vi venter på - både godt og ondt. Som troende kristne så har vi forventninger. Det kan være større innsikt i Guds ord, mer kraft i hverdagen til å gjøre "storverk" i Gudsrikets arbeide, fornyelse i vårt åndelige liv, osv. Alle disse forventninger er av det gode. Men så kan det bli slik at "forventningspresset" blir så stort at vi glemmer hva vi allerede har.

Gud har gitt oss alle både talenter og muligheter til å bidra i tjenesten. Kanskje føler vi at det vi kan bidra med er så lite og ubetydelig at vi lar heller være med å gjøre noe. Gud krever ikke mer av oss enn det han gir oss. Med de "ferdiglagte" gjerninger følger det også kraft til å gå inn i dem.

Det kjente utrykket "hva har du i huset" maner oss til å virke etter de forutsetninger som vi har, og som Gud har utstyrt oss med.

"Gjør det lille du kan, se, o sjel, ikke på At så ringe og lite det er. For hvor skulle du ellers vel glad kunne gå Når din Mester vil bruke deg her? "Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, Vær tilfreds at til deg han det gav."

Ikke alle skal stå på talerstolen å legge ut Ordet. Ikke alle skal reise til fjerne land som pionerer og misjonærer.

Vi har så lett for å blendes av de store "bragder" og tjenester. Men hva kunne vel de store menn og kvinner gjort uten det støtteapparat som var i bakgrunnen med sitt "ubetydelige" arbeide. Det er ironisert med foreningskvinnene som strikket strømper og votter til barna i Afrika. Men vi vet jo sammenhengen - at strømper og votter ble omgjort i penger til støtte for misjonærene i Afrika.

Så min konklusjon må bli: Se ikke smått på den oppgave som Gud kaller deg til.