26.03.2010 | av Steinar Slotten  

Gjort til synd for oss...

I påsken minnes vi Jesu lidelse og død for våre synder. Han tok hele verdens synd på seg og bar den bort. Paulus skriver at Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2Kor 5:21) Å bli gjort til synd betyr at han bar synd han selv ikke hadde gjort.

Du har vel lagt merke til det? Når noe går galt er vi opptatt av finne ut hvem som er den store "syndebukken". Alle synes å forstå hva en syndebukk er, men vet du hvor dette uttrykket kommer i fra?

Uttrykket kan spores tilbake til det Gamle Testamentet. På den "store forsoningsdagen" Yom Kippur skulle Ypperstepresten gjøre soning for folkets synder. De skulle ta to bukker og føre de fram for ypperstepresten. En bukk skulle ofres til syndoffer for folket (3Mos 16:9,15-19). Den andre bukken skulle føres levende frem for herrens åsyn og hele folkets synder skulle ved yppersteprestens bønn "overføres" på den. Deretter skulle den sendes ut i ørkenen, bort fra Herrens åsyn som en "syndebukk" for hele folket ( 3Mos 16:10, 20-22). Samtidig ble blodet fra syndofferet båret inn i det Aller helligste, frem for Guds åsyn. Den dagen var det ikke folkets synd Herren så, men blodet. På grunn av dette offeret tilregnet ikke Herren deres synder og de fikk leve.

I Hebreerbrevet får vi vite at alt dette skjedde som et bilde eller en skyggetegning av det som skulle komme (jfr Hebr. 8.1ff). Slik står det skrevet: Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud. (Heb 9:12-15)

Å bli gjort til synd betyr at han måtte bære synd som han selv ikke var skyld i. Han bar med andre ord vår synd. Han ofret seg for oss. Er ikke det kjærlighet? Det er ett vers i Bibelen som sier dette på en god måte. Det kalles for den "lille bibel" For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3:16)