hjem."/>

28.01.2010 | av Steinar Slotten  

Borte bra - men hjemme best

"Nå skal jeg hjem!". Ordene falt i det jeg var på vei til hjem til Fauske etter en tur sørpå. Det er jo ganske bra sagt av en søring! På toget ble jeg sittende å smake på dette ordet; hjem.

For den som er et Guds barn er mulighetene til slik lykke enda større. Vi har nemlig litt av en familie, vi er søsken med alle de som har tatt i mot Jesus. Derfor er det ikke bare meg og Jesus - men jeg tilhører en stor familie! Det er godt å vite at menigheten ikke er noe vi mennesker har funnet på, men det er Gud selv som har stiftet familie!

På vei hjem kjente jeg også takknemlighet over å få tilhøre en menighet. Jeg visste at de ba for meg og gledet seg til jeg kom hjem. Menigheten er ikke mindre enn en Guds gave til oss som er frelst. Her ønsker jeg ikke å være en gjest, nei, jeg ønsker å tilhøre dette hjemmet. Menigheten er mitt åndelige hjem. I dag er det dessverre mange som åndelig talt går hjemløse. De tilhører ingen menighet.

Til deg har jeg lyst til å si – som gjenfødt er du skapt til å være i dette fellesskapet! Guds ord sier: Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. (1Kor 12:27)

Vår frelser Jesus Kristus kaller menigheten for sitt legeme, da kan man ikke bare forholde seg til hode, man må elske kroppen også! En ting er sikkert, resten av lemmene på Kristi kropp elsker deg! Derfor ber vi for deg som ennå ikke har funnet veien hjem.

Velkommen hjem — du er ventet!