bilde

03.09.2015 | av Steinar Slotten  

Hvor er da de ni?

Det sies at krisetid er «Kristustid» og i slike tider er kirker og bedehus fulle. Vi søker Gud i det vi sier: «Herre, om du hjelper meg nå så skal jeg leve helt for deg…». Plutselig har vi tid til å gå på møter, tid til å be og til å lese Guds ord. Men hva skjedde når vi fikk hjelp og sola skinner igjen?

Lukas forteller at en dag møtte Jesus ti spedalske menn. De ropte til ham i sin fortvilelse: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Jesus sa at de skulle gå og stille seg frem for presten, og underet skjedde, alle ti ble bønnhørt og helbredet. Vi kan bare tenke oss hva det betød for hver enkelt av dem. Fra å være utstøtt fra samfunnet kunne de gå hjem igjen til sine kjære og leve et normalt liv. Bare én av dem gikk tilbake for å takke Jesus. Han kom og kastet seg ned for Jesu føtter i takknemlighet. Da sa Jesus til ham: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? ( Luk 17:17).

Hvor er da de ni? Ordene henger i luften… De kom alle til Jesus når de trengte ham.

Jesus forteller en lignelse der en mann innbød til fest. Til sin sorg må han konstatere at mange av de innbudte unnskyldte seg og sa de ikke kunne komme. En hadde kjøpt en åker og han måtte gå og se på den. En annen hadde kjøpt et par okser, som han måtte prøve. En tredje hadde fått seg kjæreste, en kone… (Luk 14.16f). De hadde tid å søke Gud når de hadde nød, men når Jesus spør etter dem har de så mye å gjøre. Sannheten er at det er ingenting som heter «jeg har ikke tid». Vi bør heller være ærlige å si at vi har ikke tatt oss tid. Vi har jo tid når vi trenger ham?

Hvor er da de ni? Jesus har rett til å spørre, for han vet at ALLE ti kunne ha kommet tilbake om de ville. Det er noen beslutninger i livet som er viktigere enn andre, og det noen løfter som er viktigere enn alle andre. Josva er et eksempel på det. Han vitnet frimodig og sa: Herren vår Gud vil jeg tjene, og hans ord vil jeg lyde (Jos 24:24). Han står ikke alene, også jeg vil stå sammen med ham. Hva med deg?